På gjengrodde stier

På vei ned fra Heim­tun, la jeg bil­tu­ren om Kast­rud­ve­gen. For en gangs skyld stop­pet jeg i Leir­vi­ka og på Chi­ca­go ved Ving­nes. Da ble det noen ruter fra jeg dro fram mitt Nikon Cool­pix S2600. Alle foto: © Ter­je Stor­san­den

Leir­vi­ka til­hø­rer noen av de elds­te boset­nin­ge­ne på vest­sida av Gud­brands­dals­lå­gen i Lil­le­ham­mer. Det kan enk­lest leses ut av nav­ne­ne på går­de­ne. De har natur­navn, slik en rek­ke viten­skap­li­ge arbei­der har påvist. Den størs­te er selv­sagt stor­går­den Bjer­ke gård (Bør­ke i min opp­vekst), Øijor­det, Rav­num, Ving­nes, o.l… Yng­re går­der er Traaseth, Kast­rud, m.fl. De elds­te går­de­ne skri­ver seg fra det såkal­te «ind­re land­nåm» rundt 1000-tal­let.

Søkk­hau­gen var en av min barn­doms even­tyr­li­ge tum­le­plas­ser. Her lær­te jeg bl. a. å lage selje­fløy­ter. I dag er Søkk­hau­gen klemt inn­til den nye E6 ved Lil­le­ham­mer bru (1986).

På Søkk­hau­gen had­de vi even­tyr­li­ge leke­mu­lig­he­ter etter at lense­virk­som­he­ten ble inn­stilt, omtrent på sam­me tid som Lågen ble opp­dem­met til en av elvas størs­te dam­an­legg i 1967 ved Hun­der­fos­sen. Før den tid var Lågen en av Nor­ges frems­te ørre­tel­ver. Til dags dato er den størs­te ørret tatt med stang en Hunde­rør­ret, etter sigen­de den størs­te på hele 23 kilo, kfr. den­ne artik­ke­len.

Lense­ar­bei­der­nes hyt­te står fort­satt nede på Søkk­hau­gen, men er sør­ge­lig iva­re­tatt og står i prak­sis for ned­fall. Av pie­tet for mitt ind­re erind­rings­bil­de tok jeg ingen bil­der av hyt­ta, men fant opp­til fle­re arti­ge moti­ver langs strand­kan­ten.

For­fat­te­ren Jon­ny Hal­berg har i sin roman Flom­men (2000) kan­skje gitt en av de vesent­ligs­te bidrag til å beskri­ve Lågens betyd­ning for befolk­nin­gen i dis­trik­tet. Jeg leser for tiden hans nyes­te roman 1983 (2012), der hans pro­sa ikke på langt nær behand­ler Lågens til­stede­væ­rel­se som i Flom­men.

Av Hal­bergs roma­ner er jeg fort­satt av den mening at Flom­men er hans vesent­ligs­te og bety­de­ligs­te verk, til dato. Det kan anfø­res at jeg muli­gens  er noe inha­bil etter­som jeg er Hal­bergs kull­ka­me­rat fra Lil­le­ham­mer gym­nas, avgangs­år 1981. En MEGET les­ver­dig roman, spør du meg! Det vil si at jeg fort­satt ikke har lest Tvil­lin­gen (2006).

Uan­sett, her er et gal­le­ri med noen av bil­de­ne jeg tok for­le­den.

NB! Artik­ke­len er en redigert/oppdatert utga­ve av en eld­re artik­kel fra tid­li­ge­re i vin­ter.

Print Friendly, PDF & Email

Ros, ris og bauling: