Ella’s Timeout

Foto: Jon Haa­land

Jon Haa­land stor­band spil­ler på Herr Nil­sen i Oslo, 2010. Les mer om Ella, låta og livet her: http://jazztanken.blogspot.no/

Jon var en av mine tri­ve­ligs­te kol­le­ger i Dag­bla­det. Jeg viss­te slett ikke at en de frems­te bass-bjel­le­ne i Bjelle­klang mens vokal­grup­pa var opp­mar­sjert som Norsk­top­pens tinde­be­sti­ge­re par excel­len­ce, had­de en slik var, føl­som og musi­kalsk side.

My bad, his gain!

Jeg had­de sik­kert gnå­la høl i huet på’n…

Verdens beste jobb

Jon var sports­jour­na­list da jeg en hust­rig januar­dag tok mine mest usik­re skritt inn i Dag­bla­dets tekst­ar­kiv. Det ble omlag fem even­tyr­li­ge år, høyt og lavt i huset som nå er for­latt til for­del for Havne­la­ge­ret i Oslo — for Dag­bla­dets redak­sjon. Om det­te og hint har en annen god kol­le­ga skre­vet en til­dels ente­rert ver­sjon i Dag­bla­det — en beret­ning om et avis­mord (2010).

Kilde: NRK
Kil­de: NRK

 Til venst­re ser man et skjerm­bil­de fra NRKs omta­le av boka, med et uhy­re skarpt por­trett av min gode venn, Ottar Jakob­sen. Les hele omta­len her!

Norsk pres­se benyt­tet nær sagt sema­fo­rer til å sab­le ned boka. Ottar står bein­støtt i sitt opp­gjør med Jens Palu­dan Hey­er­dahl og avi­sens redak­sjo­nel­le skjebne­år, da opp­la­get sank til his­to­risk lav­mål mens de garan­tert slep­te og sleit som van­lig inna­bords i Havne­la­ge­ret.

Selv har jeg ikke all ver­dens å bidra med, annet enn at min tid i avi­sen ble en av mitt livs mest rike arbeids­år, så vel i løn­nings­po­sen som i livet ellers. Jeg les­te og lær­te som et øk. Tjen­te «shit loads of money». De søl­te jeg hoved­sak­lig bort som en av «livets gla­de gut­ter». I dag trek­ker jeg imid­ler­tid sto­re veks­ler på tiden som arki­var og rese­ar­cher i min uføre­trygd.

Du sto­re kine­ser (som Arvid Bry­ne ofte skrev og sa)! For et pri­vi­le­gi­um det har vært å få den­ne erfa­rin­gen på baken!

Når jeg en dag får pak­ket opp mine maga­si­ner­te memo­ra­bi­lia, så skal jeg garan­tert pub­li­se­re den for­si­da de laget spe­si­elt til meg — som takk for inn­sat­sen, da jeg kas­tet anker og for­lot Akers­gata i desem­ber 1999.

Bis dann — som tys­ker­ne sier!

Print Friendly, PDF & Email

Ros, ris og bauling: