Påskemorgen slukker IKKE sorgen

over den størs­te høl­tan­na i by’n. Jeg snak­ker natur­lig­vis om Lil­le­ha­mers zenit, det aller yppers­te midt­punkt: Ter­ras­sen — byens stor­stue som­mers­tid, og ver­dens flot­tes­te ute­res­tau­rant, og det ALLE snak­ker om, når jeg sier at jeg er lille­ham­ring i hjer­te og hjer­ne. Selv ubed­te gjes­ter på 1940-tal­let els­ket ste­det… Foto: Ter­je Stor­san­den ©


Video­en over gir meg gåse­hud av gle­de. Det er slikt jeg øns­ker meg på radio, hver mor­gen! I ste­det er det mye surr jeg kun­ne vært for­uten. Men både Al(fred) Jar­reau og jeg drar på åre­ne. Det synes og høres — på oss beg­ge.

En politisk villet katastrofe

Jeg er ikke fram­ti­dens mann, sna­re­re gårs­da­gens. Og der­for er det med sorg jeg ser og leg­ger mer­ke til at i hele mitt arbei­den­de liv har sett for­fal­let i Ter­ras­sen. Som krøp­ling gri­ner det meg i øyet hver gang jeg pas­se­rer Mesna­brua  Lil­le­ham­mer. Lyk­ke­lig­vis er det sjel­dent…

For­fal­let er imid­ler­tid en vil­let poli­tisk skan­da­le etter det jeg vil tro er kilo­me­te­re med pla­ner, av eie­ren Rica-hotel­le­ne i Nor­ge, drif­ti­ge og vil­li­ge kapi­tal­in­ter­es­ser, m.m. Sam­ti­dig har vi en bybe­folk­ning som tøver om at de vil ha til­ba­ke det som ikke løn­te seg på 1980-tal­let på grunn av svik­ten­de kunde­grunn­lag.

Paral­lelt stu­per han­de­len i Stor­gata for­di man kan hand­le snø- og snuble­fritt i byens stor­stue for hand­len­de på Strand­tor­get. Så langt rek­ker tef­ten for de enk­le reson­ne­men­ter i Lil­le­ham­mer.

Nå har Strand­tor­get alle­re­de opsjon på å byg­ge ut ytter­li­ge­re 7.000 kvad­rat­me­ter, etter å ha bygd ut 7.000 kvad­rat­me­ter i 2011. Da gikk Olav Thon inn på eier­si­den. Siden ble sen­te­ret solgt til inves­tor Petter Stor­da­len. Og den karen er en krem­mer­sjel av for­mat. Ikke et vondt ord om dem, annet enn at vi kan ven­te oss bety­de­li­ge utvi­del­ser og kraf­tig sat­sing i fram­ti­den.

Like­le­des har byens poli­ti­ke­re ved­tatt glass­hus på glass­hus i fle­re kvar­ta­ler i sen­trum. Det er bare Ter­ras­sen som ald­ri får igjen­nom at gromstua ved Bro­fos­sen  ha tak. Der skal det stå for vær og vind, bok­sta­ve­lig talt til ned­fall til «æill ti’»-som vi sier på Lil­le­ham­mer, når vi mener det med en sati­risk under­tone.

Imens må jeg i den stil­le uke leve med at påske­mor­gen ikke sluk­ker sor­gen…

Print Friendly, PDF & Email

Ros, ris og bauling: