Rød sol

En sjel­den gang får man som­re (uggen skrive­måte som visst­nok er rik­tig) som den­ne. Vi har hatt en even­tyr­lig juli som vi ikke har sett på man­ge, man­ge år.

Det så len­ge ut til å bli en trang fød­sel på års­ti­den. Det var kaldt som ti vil­le bik­kjer til mai. Så kom det styrt­regn og flom, for avveks­lin­gens skyld. Det vil si at Nord-Nor­ge had­de en him­la som­mer len­ge før oss øst­på, hvil­ket de kan­skje ang­rer litt på nå… Så løs­net det litt etter litt, inn­til vi med tyng­de kan si at det­te er blitt tusen­årets bes­te som­mer uten at man nød­ven­dig­vis skal svei­ve igang DeLil­los av den grunn.

Jeg har beskjef­ti­get meg litt med bil­der av sol­ned­gang, rett og slett for­di det er først nå at jeg med dagens kamera­park har hatt mulig­he­ten. Det sier mest om som­re­ne, lite om kamer­par­ken. Sist­nevn­te er bruk­bar, javisst — men det er drøm­mer om hef­ti­ge­re saker, natur­lig­vis. Har man lan­det i Nikon-pølen, så lig­ger man padde­flat med vreng­te lom­mer, res­ten av livet. Ikke minst er det øns­ker om et speil­re­fleks som suger piks­ler og det hvi­te i øyet pris­mes­sig. Drøm­mer er en ting, Rea­li­tet noe gans­ke annet.

Under fin­ner man to bil­der av et magisk øye­blikk da jeg selv­sagt had­de lagt igjen kame­ra­et hjem­me for­di far lå på syke­hus mens mor treng­te pass. Der­for ble nød­løs­nin­gen i et mobil­ka­me­ra benyt­tet. Ikke verst, til å være en dings i lab­ben uten den mins­te evne til å «sky­te» — annet enn i blin­de. Jaja, glug­ge­ne mine har det all­tid vært noe gærent med…

De to rute­ne under gir — om ikke annet — en repre­sen­ta­sjon av hva slags hyg­ge det har vært opp­un­der mid­natt her i dal­strø­ka inna­for. Sei­ne­re skal det kom­me mer, for nå lig­ger jeg på lur… og tror jeg er så smart at jeg sik­kert lurer meg selv til å tro at tide­nes blink­skudd er innen rekke­vid­de. Eia var jeg der!

njoy!

Den­ne bilde­kru­sel­len kre­ver java­skript.

Print Friendly, PDF & Email

2 kommentarer til «Rød sol»

  1. Ved stor­tings­val­get 2009 stil­te Rødt lis­te i alle fyl­ker og fikk til sam­men 1,3 pro­sent av stem­me­ne, 0,1 pro­sent­po­eng mer enn RV-resul­ta­tet i 2005. Par­ti­ets bes­te resul­ta­ter var i Oslo (4,0 pro­sent) og Horda­land (2,5 pro­sent), der første­kan­di­da­te­ne Erling Folk­vord og Tor­stein Dah­le på man­ge menings­må­lin­ger lå an til å kom­me inn på Stor­tin­get. Valg­re­sul­ta­tet ble imid­ler­tid ikke godt nok for noen av dem.

    1. Inter­es­sant nok, men været har svært lite med poli­tikk å gjø­re — annet enn miljø­spørs­må­let. For ordens skyld, jeg har lite imot Rødt, men sleit med m-l’erne på 1970-tal­let. Og jeg valg­te meg et mind­re sta­li­nis­tisk par­ti som jeg nå sli­ter med i dag. Jeg tror hver­ken Rødt eller mitt par­ti gjen­nom 32 år får noen repre­sen­ta­sjon i Opp­land. Det pla­ger meg ikke. Og igjen: Jeg skrev om været, ikke den poli­tis­ke sto­da i Nor­ge — i for­tid eller det kom­men­de Stor­tings­val­get.

Ros, ris og bauling: