Vill, våt og vakker familiejul

Det­te er stikk­ord for en still­fer­dig jule­fei­ring i år. Det ble ingen tra­di­sjo­nell run­de på by’n 2. jule­dag. I ste­det ble det Jule­jazz i Kul­tur­hu­set Ban­ken på 3. jule­dag samt en sær­de­les hyg­ge­lig søn­dags­mid­dag hos min tan­te og onkel på Biri to dager sei­ne­re. Skjerm­bil­de: Fak­si­mi­le av pla­ka­ten til Jule­jazz 2013.

Det vil si at på lør­dag i rom­jula had­de mine for­eld­re bryl­lups­dag. Jeg prøv­de å besø­ke min mor, for å mar­ke­re dagen uten far. Vikar­job­ben gikk fløy­ten da jeg så at mor had­de det svært moro i en hyg­ge­lig sangstund på Helse­hu­set. Til over­mål ble jeg for­talt av en blant plei­er­ne på søn­dag at hun had­de dan­set og sun­get seg til sengs på den førs­te bryl­lups­da­gen uten far.

Familiejul i plaskende regn

Jula i år har vært den vil­les­te og våtes­te i manns min­ne vær­mes­sig. Ved kys­ten har det stor­met mens det i grun­nen bare har vært litt ruske­vær her i byen. Det har rik­tig nok høl­jet ned. Og had­de det ikke vært for snø­fil­le­ne vi fikk for­ut for jul, så fei­ret vi i prak­sis grønn jul har i «dal­strø­ka inna­for». Jul­af­ten lik­net det mer på en vår­flom, i hvert fall.

Jeg regist­rer­te på vei til Biri i går at jor­de­ne på Boleng og Boro (stor­går­der på vest­si­den av Mjø­sa) had­de friskt og grønt­spi­ren­de gress. Selv mor kom­men­ter­te at her er vår­onna prak­tisk talt i gang — opp­un­der nytt­år!

Før vi kom så langt ut i rom­jula, had­de vi hatt en svært hyg­ge­lig Jul­af­ten hos min elds­te bror. Der spis­te vi godt, alle som en. Ikke minst mor. Hun har slitt med å hol­de på maten siden hun brakk høy­re over­arm i som­mer.

Jul­af­ten og søn­dags­mid­da­gen på Biri ble den rake mot­set­nin­gen. Hun spis­te som en grev­in­ne! Det er mil­dest talt ikke noe som kan gle­de oss pårø­ren­de mer. Det gjør godt å se at mor kan­skje har beholdt noe av mat­lys­ten.

Varm eller kalkun?

Uan­sett har den­ne jula mer hand­let om å hol­de litt på for­me­ne til en jule­fei­ring uten­om det van­li­ge. Det tra­di­sjo­nel­le pro­gram­met, som min far var særs opp­tatt av, lot seg jo ikke mate­ria­li­se­re. Han gikk som kjent  ut av tiden, for mer enn åtte uker siden. Tar man i betrakt­ning at på fjerde­dag var det 59 år siden min mor og far gif­tet seg i Lil­le­ham­mer, og at det er gans­ke nøy­ak­tig 60 år siden mor førs­te gang traff far på jule­ball på Biri, så er det mye vemod når han ikke var til­ste­de!

Vi kan ha lyk­tes, enn så len­ge. Eller det­te er mitt ørlil­le håp for 2014, nå som vi står ved tam­pen til et nytt år!

På Nytt­års­af­ten blir det imid­ler­tid mid­dag hos store­bror. Da er det tid for hans sto­re cre­do i løpet av et år. Det er når han kan spør­re om føl­gen­de:

«Skal det være varm eller kalk­un?»

Replik­ken er av nyere dato. Men siden 1970-tal­let har vi tra­di­sjo­nelt spist kalk­un på Nytt­års­af­ten. Vi er ikke sto­re fami­li­en, så vi har et stør­re behov for å stå sam­let i tom­rom­met etter far.

Der­for ser både mor og jeg fram til mid­da­gen på Nytt­års­af­ten. Eller: Hun sa så da vi skil­tes på Helse­hu­set i går kveld. Hun strål­te som en sol, til og med!

Imponerende julejazz

Årets musi­kals­ke god­bit ble en kveld med jule­jazz i Kul­tur­hu­set Ban­ken, Lil­le­ham­mer; kfr. bil­det til venst­re. Det­te er et årvisst arran­ge­ment siden 2004. Pri­mus motor er bas­sis­ten Jo Foug­ner Skaansar.

Han tråk­ket inn sine musi­kals­ke barne­sko på Lil­le­ham­mer, før han fikk seg en all­si­dig og solid jazzi­kal utdan­ning uten­bygds. Siden 2004 har han pus­let med det­te rom­juls­pro­sjek­tet i par­hest med loka­le kref­ter. I til­legg er han mer all­si­dig enn ute­luk­ken­de en jazz­bas­sist. Sær­de­les stø­dig til å trak­te­re kon­tra­bas­sen er han blitt med åre­ne, også!

Stap­pen­de fullt har det vært hvert år. Selv har jeg ikke vært der på noen år, nett­opp av den grunn. I år vil­le det seg slik at jeg kom meg avgår­de og fikk opp­sikts­vek­ken­de nok en bil­lett. For å si det slik: Ven­ner fra Oslo var på små­by­be­søk. Da måt­te jeg gå…

Kon­ser­ten var verdt hver en smer­te, for en som sli­ter med kro­nis­ke sli­ke. Det vil si at jeg fikk meg noen sig­ger og litt beve­gel­se i en jule­støl kropp midt­veis i kon­ser­ten!

Årets sto­re over­ras­kel­se ble den sør­afri­kans­ke san­ger­in­nen Mela­nie Scholtz. Ikke for det, de ga soli­de, voka­le inn­slag de to and­re også: Carol Kvan­de og Camil­la Gran­lien. Alle gjor­de seg sterkt bemer­ket, på hvert sitt vis.

Jen­ta fra den and­re siden av jord­klo­den scat­tet i god tra­di­sjon a la Ella Fitz­gerald og Al Jar­reau, sånn at det gys­te ned­over nak­ken. Da blir jeg skik­ke­lig varm om brin­ga! Ikke for å skry­te, men jeg har sett de to stor­he­te­ne live, så jeg vet hva jeg snak­ker om.

Den størs­te over­ras­kel­sen sto imid­ler­tid vår «egen» tenor­sak­so­fo­nist, Mag­nus Bakk­ken, for. Etter endt stu­die­tid her i Nor­ge, er han nå ved Berklee Col­le­ge of Music i Bos­ton, USA. For å si det slik: Lil­le­ham­mer må sna­rest få et pro­gram for utsen­del­se av talen­ter. Maken til utvik­ling på den gut­ten, siden jeg førs­te gang så ham i skole­mu­sik­ken og fram til i dag, er intet mind­re enn impo­ne­ren­de.

Sam­ti­dig blir jeg bare sta­dig mer glad i Hel­ge Liens piano­spill. Det er hele 13 år siden jeg fikk bak­over­sveis på Døla­Jazz førs­te gang. Siden har det blitt man­ge og sto­re kon­sert­opp­le­vel­ser med Hel­ge. Han blir bare bed­re og bed­re.

Alt slikt gjor­de meg skik­ke­lig opp­stemt under årets jule­jazz. I til­legg la jeg meg Jonas Bar­s­ten John­sens navn på min­net! Der bor det mye musi­ka­li­tet bak trom­me­set­tet, til tross for at han i øye­blik­ket stu­de­rer jour­na­lis­tikk i Oslo.

Ellers har det kun blitt spa­ser­tu­rer i sen­trum av Lil­le­ham­mer i rom­jula. Kom­mu­nen skal ha skryt for at de har strødd skik­ke­lig over glatt­po­lert is.

Inne i mel­lom har det vært nyde­li­ge vin­ter­da­ger også. Uten kulde­gra­der, til og med. Ikke har det blitt man­ge sto­re mid­da­ger, hel­ler. En ned­dem­pet jul uten nis­ser og styr. Kort sagt: Triv­sel!

Takk for det gam­le. Et rik­tig godt og fram­gangs­rikt nytt år i 2014 øns­kes alle!

Print Friendly, PDF & Email

Ros, ris og bauling: