Stille før stormen

Det er stille før stormen dersom sønnen til Joe Zawinul får det som han vil. Han har som mål å lage en dokumentar om kanskje det «viktigste» bandet for den moderne jazzen, enda jazz-purister insisterer på at det var alt annet enn jazz de spilte i Weather Report. Skjermbilde: Weather Report’s Incredible Jazz Journey.

Mulig det at de ikke spilte jazz per se. Og i hvert fall ikke på den tiden da de ga ut 16 eventyrlig mangfoldige vinyl-plater. Selv kalte jeg bandet for det beste fusion-bandet, den gang – og nå. Det bandet som spiller i videoen så jeg faktisk i 1980. Konserten var en så overveldende  opplevelse at jeg måtte være hjemme fra skolen dagen etter!

Jazzrock eller fusion?

Det er for mange elementer til at vi kan kalle Weather Report for et jazzband, selv om de to ruvende størrelsene i bandet var og er blant jazzens store navn: Joe Zawinul og Wayne Shorter. De møttes første gang i Maynard Fergusons storband i 1959. Siden elektrifiserte Miles Davis sin musikk i parhest med nettopp Zawinul, som inntil da hadde spilt og gjort stor suksess i Cannonball Adderley‘s kvintett.

Joe Zawinul beskrev en gang bandets musikalske metode omtrent slik:

«Everybody and nobody solo!»

Det er løselig det vi kaller kollektiv improvisasjon. Eller slik jeg fornemmer at ei melodilinje traver rundt i hele bandet mens et hvert innspill plukkes opp av de andre, og så spiller de med og opp imot hverandre. Steike imaginativt, nr jeg tusler rundt i hjembyen min, altså!

Dokumentar i produksjon

Jeg gir i prinsippet blaffen i merkelapper, hvis og om musikken sitter i øra. Det har den bemerkelsesverdig gjort i mer enn 35 år. Jeg fikk den første skiva i julepresang i 1977. Da var «Heavy Weather» blodfersk i Rilla Platebar på Lillehammer. Antakelig var den sjappa Norges beste og mest allsidige. Der fikk man kjøpt alt hva en kunne begjære. Dessverre var jeg ikke framsynt nok til å kjøpe Arne Domnerus’ forbudte LP «Ja, vi elsker». Men samtlige skiver av Weather Report ble i hovedsak kjøpt der. Eller jeg fikk dem i presanger.

Uansett har Weather Report gitt meg tre store konsertopplevelser. Nå har jeg ei t-skjorte allerede fra Joe Zawinuls sønn sitt prosjekt, der de skal lage dokumentar om kanskje tidenes live-band for de mer progressive sjelene på 1970- og 80-tallet. I skrivende stund har de klart målet om å samle inn $50.000 til å produsere Calm Before The Storm (Tony Zawinul og Danny Kastner, 2014). Det er et treffende navn ettersom det er umerkelige 28 år siden de ga ut sin siste skive This is This (1986).

Siden Zawinul og Shorter skiltes som venner i 1986, har jazzrocken blitt mer skitt enn kanel. Weather Report ruver fortsatt i historien mens Zawinul ble world-musiker – en sjanger han kanskje spilte i 25 år, før de overhodet kom på å klle den musikksjangeren for noe så intetsigende «world music». Shorter derimot har fortsatt som den viktigste post-Coltrane saksofonisten. Og sånn glir de alt annet enn umerkelig inn i historien. Derfor er  dokumentasjonen viktig!

Nå blir det i hvert fall ny t-skjorte (bildet) til påske! Jeg donerte $45,00 til produksjonen. Dermed får jeg navnet mitt på rulleteksten + DVD i posten, også. For den runde sum av omtrentlig NOK 300,00! Det er faktisk billigere enn ei vinylplate i 1980, det…

I mens kan man jo glede seg stort over Weather Reports mest kjente låt, Birdland. Den fikk vi høre første gang på nettopp «Heavy Weather». Seinere har så vel Maynard Ferguson, Quincy Jones og Manhattan Transfers gjort sine cover-versjoner. Sistnevnte sågar med tekst. Det var så pass vellykket at de fikk synge med på «Where The Moon Goes» på skiva Procession (1983)!

Under finner man en videomiks fra YouTube. Det er vel verdt et gjenhør eller en oppdagelsesferd for nybegynnere. Eller som en guttunge på rangel spurte meg om i sommer, da jeg gikk hjem med Live And Unreleased (2002) på øra, og han hørte en stund på «Man In The Green Shirt»:

Dritkult! Hva heter gruppa?

Da ble jeg veldig blid… Eller som Wergeland hevdet: Ung maa verden endnu være! For meg er derimot Weather Report blitt reine rustbankeren, hvis og om jeg må ga av meg et humør… Etterpå er jeg i hvert fall blid som ei lerke.

Print Friendly

Ros, ris og bauling: