Fem i fjellet – ved en av dem

Vi var fem glad gutter som møttes på en helgetur til hytta en barndomsvenn eier. Tre var musikervenner og studiekamerater. To var klassekamerater fra gymnaset. Og jeg er så griseheldig her i livet at jeg vokste opp med hytteeieren. Slikt blir det hygge og bilder av. Alle foto: Terje Storsanden ©

I utgangspunktet var det fire fiskeglade menn + en som ikke spiser eller fisker stort av ørret. Sistnevnte er meg. Og jeg er en «vanleppa», som på mitt stammespråk betyr at man er sær i kosten, og har vært et fenomen i snart førti år. Jeg tålte ikke mat og kastet opp i mer enn et år mens resten av verden spydde ut bannbuller om flower-power.

Dette var før Mattilsynets tid. Hverken legevitenskap eller andre innfallsvinkler har kunnet forklare hvorfor det ble slik. I praksis betyr det at jeg spiser fint lite av det jeg spiste før oppkastsjauen satte inn, herunder rød fisk, tomat og ketsjup, m.m.

Eventyrlig tur og vær

I stedet for turer på Lemonsjøen og Slomba, brukte jeg dagene til å nyte og prise sommeren. Det var fuktig som bare rakker’n gjennom Gudbrandsdalen på torsdag. Jeg omtrent druknet midtveis i dalen. Der kom det et så heftig regnskyll at det truet med å vippe den lille «billa» jeg kler på meg. Min Kia Picanto var splitter ny i fjor. Jeg ga den navnet «Dorian Grei» fordi den duger – til mitt formål! Her ble det dessverre litt spinkelt…

Gråværet lysnet opp dagen etter at jeg kom til fjells. Da var vi fire tørrvittige menn. På fredag ble vi fultallige, da en eksil-øyværing sluttet seg til oss.

En av oss hadde sågar tatt med noen flasker Chablis 1er Cru. Aldri har shortsen «sliti seg» så kjapt og momentant over en hvitvin. Og for meg med fartstrening i Alsace – på den gærne siden av grensa (les: Tyskland) – har knapt smakt maken. Et eventyr!

Været hindret ikke at tre fiskeglade gutter kom seg utpå Lemonsjøen på torsdag. De tok etter mitt skjønn et knippe med fine fjellørret – innen de kom seg til køys midt på natta. Da var det årle morgen.

Mens fiskerne restituerte seg etter natta, gikk jeg en solid tur langs hytteveien ned til Lemonsjøen. Det ble drøye tre kilometer, sånn cirka. Og det må sies å være min lengste tur med «apostlenes hester» siden korsryggen streiket for omtrent 14 år siden. Spaserturen straffet seg på kvelden og utover natta. Til gjengjeld kom fiskerne tilbake på lørdags morgen med en prakt-ørret på 1,75 kilo!

Da var jeg igjen frisk og freidig nok til en ekspedisjon i landskapet på ettermiddagen. Jeg gikk meg nesten vill. Og jeg måtte virkelig hente fram monsterkrefter i ei myr.

Da hadde jeg fabelaktig vær, medbrakt en Ipod. Den har så vel radio som digital musikk, til å forlyste en vaklevoren asfalt-cowboy. Mest glede hadde jeg av radioen, da de spilte Jan Johansson tolkning av Visan från Utanmyra. Snakk om synkron-buldring for lite klatrevante!

Det ble mange diskusjoner om kroksett og fangstmetoder mens kjeftamentet mitt uavlatelig durte i jabbegir. Det ble sikkert noen svette ører av det siste. Men så er jeg ikke forvent med slikt festlig selskap.

Blant turens mest vidløftige hverdagsfilosofi, slik jeg i korte øyeblikk lyttet mer enn kaklet, er denne:

Snella er borte mens snøret ble igjen!

Under finner man et knippe bilder fra min «bildefangst» – fra en slentretur på lørdag.

Print Friendly, PDF & Email

Ros, ris og bauling: