Vannslipp i fjellet

To gan­ger i året er det stor stas i Lil­le­ham­mer for­di da slip­per Eid­si­va Ener­gi Mes­na­elva løs gjen­nom byen. Hver vår og høst spy­ler man vass­dra­get fra Nord Mes­na og hele vei­en ned til Gud­brands­dals­lå­gen og Mjø­sa. Alle foto:© Ter­je Stor­san­den

For: Det­te er kon­se­sjons­kra­vet for utbyg­gin­gen av vass­dra­get, etter at det i fle­re omgan­ger ble dem­met opp. Det gir oss i nabo­la­get et visst inn­trykk av hvor­dan det så ut her før vann­kraft ble stor offent­lig øko­no­mi for litt over 100 år siden. YouT­ube-video­en over er laget av Eid­si­va Ener­gi og er fra 2012. Den viser hvor­dan det fos­ser ned til byen.

I år tok imid­ler­tid jeg turen opp til Mes­na­saga og Øvste­dals­fos­sen. Det er sånn omtrent det øvers­te punk­tet, der Nord Mes­na fun­ge­rer som den øvers­te dem­nin­gen. Øvste­dals­fos­sen er omtrent midt mel­lom Kro­ken og den neders­te dem­nin­gen. Det­te lig­ger bak hopp­bak­ke­ne fra OL i 1994.

Arvesølvet i Lillehammer og Norge

Vann­kraf­ten er det vi kort for­klart kan kal­le arve­søl­vet til den nors­ke befolk­nin­gen. Ellers er det jo i grun­nen bare stein her, hvis og om vi under­stre­ker at det nors­ke ter­ri­to­ri­et ikke utgjør mer enn 6% dyrk­bar mark. Og det er vann­kraf­ten i Mes­na­elva som  har suk­ret den loka­le øko­no­mi­en i Lil­le­ham­mer, helt siden byen ble anlagt som kjøpstad i 1827, osv.

Før vi klar­te å tem­me vann­kraf­ten og ska­pe elekt­risk kraft, var Mes­na­elva moto­ren til lokal indu­stri. Ja, slik fos­ser og vass­drag har vært hoved­år­sak til utvik­lin­gen av byer og indu­stri ver­den over.

I Nor­ge ble vann­kraf­ten i til­legg under­lagt stren­ge nasjo­na­le lover, der man i prak­sis nasjo­na­li­ser­te den i Kon­se­sjons­lo­ven av 1906. Det­te sik­ret et sterkt lokalt og nasjo­nalt eier­skap til et evig uut­tøm­me­lig arve­sølv — ja, så sant det reg­ner og snør i Nor­ge!

Langs Mes­na­elva lå stor­in­du­stri som Mes­na Brug,  bryg­ge­ri, ull­vare­fab­rikk, kna­ppe­fab­rikk og — ikke minst — kar­tong­fab­rik­ken. Sist­nevn­te er udø­de­lig­gjort i blant annet Dag Sol­stads bok Roman 1987 som han fikk Nor­disk Råds lit­te­ra­tur­pris for i 1988.

I dag er det fint lite indu­stri igjen i Lil­le­ham­mer. Gud­brands­da­lens Uld­vare­fab­rikk AS er enes­te gjen­væ­ren­de fab­rikk etter at det post­in­du­stri­el­le raset på 1980-tal­let røs­ket opp all annen indu­stri langs elva. I ste­det ble det elekt­risk kraft, som suk­ret den loka­le og kom­mu­na­le øko­no­mi­en, og som i dag heter Eid­si­va Ener­gi.

Slik pre­sen­te­rer sel­ska­pet seg selv i 2014:

«Eid­si­va eies av Hed­mark og Opp­land fyl­kes­kom­mu­ner og 26 kom­mu­ner i beg­ge fyl­ker. Eid­si­va skal gi god, lang­sik­tig avkast­ning. Vi skal til­by gode pro­duk­ter og tje­nes­ter, utvik­le Inn­lan­dets energi­res­sur­ser og bidra til vekst og utvik­ling i regio­nen. Eid­si­vas visjon: Driv­kraft for oss i Inn­lan­det. »

Kraft­pro­duk­sjo­nen betyd­de for eksem­pel at Lil­le­ham­mer som førs­te by i Nor­ge fikk elekt­risk gate­be­lys­ning. i førs­te hånd. I fjor tror jeg at eier­ska­pet i Eid­si­va Ener­gi ga Lil­le­ham­mer kom­mu­ne et drifts­til­skudd på omlag 200 mil­lio­ner kro­ner. Uten vann­kraf­ten stop­per i prak­sis kom­mu­nens lov­på­lag­te opp­ga­ver og offent­li­ge ser­vice­funk­sjo­ner. Det er dis­se drifts­mid­le­ne som hol­der kom­mu­nen igang…

Oppe ved Mes­na­saga møt­te jeg en bekjent som hev­det at Nord Mes­na had­de sun­ket med omtrent to meter mens man åpnet slu­se­ne. Under er det tre bil­der som viser hvor­dan det så ut ved Øvste­dals­fos­sen under årets høst­slipp i 2014.

Print Friendly, PDF & Email

Ros, ris og bauling: