Om nettstedet

Terje Storsanden

Dette nettstedet drives/eies av Terje Storsanden. Jeg er ufør men skrivefør frifant på Lillehammer. Av utdanning har jeg:

  • Bachelor i nyere tids historie, Høgskolen i Lillehammer (2003). In English: Bachelor in Contemporary history at the Regional College in Lillehammer,
  • Bachelor i film- og fjernsynvitenskap, Høgskolen i Lillehammer (2008). In English: Bachelor in Film- & TV-studies.

Om meg selv

Jeg er født på Lillehammer i 1962. I 25 av disse årene arbeidet og studerte jeg i Oslo. I resten har jeg vært barn på sekstitallet, ung i frihetens tiår på 1970-tallet og «mongo» etter tusenårskiftet og intoleransens tiår siden 2004 i Lillehammer.

Før 2002 het jeg Larsen. Etter søknad og godkjenning av Fylkesmannen i Oslo og Akershus fikk jeg tillatelse til å hete Storsanden – på grunn av min farfar, Aksel Larsen Storsanden (1890 – 1974). Gledelig nok heter også min eldste nevø det samme, i dag!

Om Storsanden og slekta

HUSMANNSPLASS: Dette er Storsanden. Stedet var opprinnelig husmannsplass, seinere fiskebu for Immen (en folkekjær størrelse i Lillehammer) og nå Dehli-bondens hytte ved Mjøsa.
HUSMANNSPLASS: Dette er Storsanden. Stedet var opprinnelig husmannsplass, seinere fiskebu for Immen (en folkekjær størrelse i Lillehammer) og nå Dehli-bondens hytte ved Mjøsa.

Navnet Storsanden skriver seg fra en husmannsplass under Dehli gård i Brøttum, Ringsaker i Hedmark fylke. For folk flest er stedet kjent som et eldorado for båt- og strandliv i nordenden av Mjøsa. På folkemunne sier man «Sanda», i betydning stranda ved husmannsplassen Sandsengen, som er naboplassen til Storsanden.

Mine oldeforeldre var de siste husmenn på Storsanden, såkalte «husmenn med jord». I tillegg drev man skysstasjon her, som genererte egne penger, ettersom det er den korteste veien mellom øst og vest for Mjøsa nettopp her. Vann var raskeste vei i dampskipenes tidsalder. Togene går i dag på baksida av Storsanden. Farfar fortalte om banearbeidene. Lillehammer fikk togforbindelse i 1895, eksempelvis! Lenger unna er det ikke – i tid.

Oldefar het Lars Olsen Almstuen (1854 – 1906). Oldemor, Eline Johannesdatter Bakken Øvre (1855 – 1900), døde av blodstyrtning i potetåkeren etter en fødsel, et guttebarn som siden ble bortadoptert og interessant nok endte opp som herredsagronom i Dovre.

Farfar hadde til sammen ni søsken, hvorav to døde som spedbarn. Etter endt svenne- og mesterprøve etablerte han seg i Follebu, Østre Gausdal i bakgården til sin eldre brors bakeri og konditori, Baker’n er et begrep i Follebu, mye på grunn av nettopp storebroren Jørgen Larsen (1888 – 1970) og farfars eldste sønn, min onkel, Olav Larsen (1919 – 1980).

Far het Aage Bjørn Larsen (1931 – 2013). Mor heter opprinnelig Bodil Gudbrandsen (1936 – ) og er født i Gjøvik.

Om nettstedet

Jeg har arbeidet i norsk presse i mer enn tjue år. Hofforganene har vært Dagningen (D’en i dagens Gudbrandsdølen Dagningen) – GD), Dagbladet og Hamar Arbeiderblad. I tillegg har jeg hatt spennende jobber i Riksarkivet, Skolesjefen i Oslo og som fylkessekretær i Oslo Nei til EU (Oslo NTEU) i 1994. Jeg har altså vunnet en folkeavstemning!

Nettstedet redigeres etter Redaktørplakaten. Alle kommentarer eller innlegg som bryter med den, vil bli slettet. Umiddelbart.

I tillegg benytter nettstedet Google nettannonser. Retningslinjene for personvern og cookies  kan man lese mer om her.

Lillehammer i februar 2013

Print Friendly, PDF & Email

Ros, ris og bauling: